En stor del av norske ungdommer i dag sliter med psykiske problemer. Statistikk viser at tallet stadig er økende. Køene i ungdomspsykiatrien blir bare lengre og lengre. I snitt står hver pasient hele tre måneder i kø! Psykiske lidelser er nærmest blitt en ny folkesykdom, og barn og ungdom er spesielt utsatt. Stavanger KrF mener at vi må bli bedre på forebygging, slik at unge slipper å ende opp i kø hos psykologen. Et av de beste forebyggingstiltakene vi har er skolehelsetjenesten. Tilbudet i dag er for dårlig. Stavanger KrF vil derfor jobbe for at kommunen tar ansvaret sitt på alvor og bedrer skolehelsetjenesten.

I 2006 hadde helsesøster i Videregående Skole 72 sekunder per elev i uken. 72 sekunder til å snakke om selvmordstanker, spiseforstyrrelser, dårlig selvtillit, kjærlighetssorg og andre problemer som er rundt om på skolene. De færreste videregående skolene har helsesøster på skolen, og dét med en åpningstid på kun et par timer i uken. Dette gjør skolehelsetjenesten til et tilbud for de få, og hever terskelen betraktelig, selv om helsestasjonen for ungdom er godt besøkt. Helsesøster på skolene vil senke denne terskelen, og det er et mål for oss å ha helsesøster fast ukentlig på alle videregående skolene i Stavanger.

Vi trenger en skolehelsetjeneste som har tid til alle. Vi må ha helsesøstre som har tid til å snakke om alt fra kjærlighetssorg til de mer alvorlige problemene. Helsestasjonen skal være et sted hvor de skal vite at det er noen der som de kan snakke med om vonde tanker og andre problemer de har. Vi vil være med på å sørge for at saken blir prioritert høyt i stavanger, slik at ungdommen får det tilbudet de trenger og fortjener!

Kjetil Clementsen
Stavanger KrF

Regjeringen har med den nye Bioteknologiloven bl.a. åpnet for testing av befruktede egg, og i spesielle tilfeller tillate å lage donorsøsken. Den tiltenkte gode hensikt er at donor skal avgi de rette stamceller, for å helbrede et alvorlig sykt søsken.
Dette vil imidlertid være brudd på grunnleggende menneskerettighetsprinsipper.

Å lage et donorsøsken er å gjøre et menneske underordnet et annet menneske. Donorsøskenet gjøres til et middel og objekt for et annet menneske; det syke søskenet. Dette er brudd på de grunnleggende menneskerettighetsprinsipper og det kristne menneskesynet, som sier at alle mennesker er unike og likeverdige, med de samme og umistelige rettigheter.

Vi har så langt i vårt samfunn hatt regler for organdonasjon fra levende mennesker. Donor har selv måttet samtykke og godkjenne hvilket organ som ønskes donert. Et donorsøsken er imidlertid gjort rettsløst, fordi donasjonen gjøres i en tidlig livsfase, før donor selv er i stand til å samtykke, eller nekte donasjon. Beslutningen vil bli tatt av andre enn donor selv, og uten dets viten.

Donorsøsken som skal avgi stamceller må legges i narkose, for at stamceller kan plukkes ut og transplanteres til det syke søskenet. Å legge et menneske i narkose er ikke risikofritt. Denne risiko vil bli tatt, uten at donor selv har vært med på å ta beslutningen.

Hva hvis noe går galt med donorsøskenet under narkosen? Hvem skal tale donorsøskenets sak? Her kan vi se for oss fremtidige rettssaker, med krav fra donorsøsken som er påført skader, som resultat av beslutning tatt over hodet på dem.

KrF mener at retten til å lage donorsøsken er et alvorlig brudd på menneskerettighetene, og etterlyser menneskerettighetsorganisasjoners reaksjon på denne lovparagrafen i den nye Bioteknologiloven.

Brit Norheim Larsen, Stavanger KrF

43 % av kvinnene som er i lønnet arbeid jobber deltid, og de fleste ønsker ikke å jobbe mer. Dette var nyhetsoppslaget forleden. Ifølge likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås er det grunn til å tvile på dette utsagnet. Hun tror ikke at kvinner som jobber deltid gjør dette frivillig, og minner om at kvinnene taper både lønn og pensjonspoeng ved å velge deltid.
Blir løsningen å lukke for muligheten til å jobbe deltid?

KrF vil arbeide for et samfunn og arbeidsliv som tilrettelegger for fleksibilitet og valgfrihet til fulltids- eller deltidsjobb for de som ønsker, eller av ulike grunner har behov for det. Denne valgfriheten er for KrF et verdivalg. Småbarnsfamilien er presset på tid. KrF ønsker å gi tiden tilbake til småbarnsforeldre, og kontantstøtten er et virkemiddel til dette.

Ulike livssituasjoner og omsorgsbehov gjør det i perioder vanskelig for mennesker å fungere 100 prosent i arbeidslivet. KrF vil ta på alvor at mennesker ikke er maskiner, og at den enkelte selv best vet når full jobbdeltakelse blir for krevende.

Hva så med kvinners pensjonspoeng? KrF er, som Beate Gangås, opptatt av å bevisstgjøre kvinner til å se de lønns- og pensjonsmessige konsekvenser av sine valg. Men, vi ønsker å tilrettelegge for alternative løsninger, som gir mennesker livskvalitet hele livet.

Her er flere alternative muligheter: KrF har allerede programfestet å arbeide for omsorgslønn og pensjonspoeng til personer med spesielle og krevende omsorgsoppgaver i hjemmet. Vi bør videre se på ektefellers mulighet for å dele sine pensjonspoeng, 6-timers dag for småbarsforeldre, videre utbygging av fødsels- / pappapermisjon osv…

KrF ønsker en verdibasert politikk som tilrettelegger for et liv med livskvalitet for enslige, barn og familier. Tid er en verdi som bidrar til dette. KrFs visjon er et varmt og verdiforankret samfunn, der alle har lik verdi, opplever rettferdighet og ressursene forvaltes ansvarlig til beste for alle mennesker.

Brit Norheim Larsen, Stavanger KrF

Krefter i den rødgrønne regjeringen vil avskaffe kontantstøtten. Ett av argumentene mot kontantstøtten er at den bidrar til å holde barn av innvandrerfamilier borte fra barnehagen. Disse barna trenger barnehagen mer enn noen, for sin språklige- og kulturelle utvikling, sies det.

KrF ønsker å beholde og øke kontantstøtten. KrF vil gi foreldre mulighet til å velge mellom barnehage og kontantstøtte for ett- og toåringer. Småbarnsforeldre ønsker seg mer tid med barna, og mange synes tidsklemma går ut over forholdet mellom barn og foreldre. Formålet med kontantstøtteordningen er å bidra til at familiene får mer tid sammen med egne barn, å bidra til at familiene får reell valgfrihet når det gjelder omsorgsform for sine ett- og toåringer, og å sikre større likhet i de statlige overføringene den enkelte familie mottar til barneomsorg.

Kontantstøtten utgjør 39 636 kr pr. mottaker pr år. Det statlige driftstilskuddet for en barnehageplass er 81 000 kr. Det blir altså dyrere for staten hvis familiene mister valgfriheten for ett- og toåringene, og kun kan velge barnehage.

Når det gjelder den språklige- og kulturelle utviklingen for barn av innvandrerfamilier, foreslår KrF å tilby gratis kjernetid i barnehage for innvandrerbarn i alderen 3-5 år. Dette for å sikre at barna har de nødvendige språkferdigheter til skolestart.

Nyere småbarnsforskning peker på at 0-3 åringer utvikler seg best i nær relasjon til få og nære omsorgspersoner. Det er derfor grunn til å reise spørsmålet om fulldags barnehage for ett- og toåringer er det beste omsorgstilbud vårt samfunn kan tilby våre minste barn?
Kontantstøtten er en familiepolitisk reform, som vil bidra til å gi tiden tilbake til barnefamilien.

En stemme til KrF er en stemme for kontantstøtten og familiens valgfrihet til selv å velge hvilken omsorgsform de ønsker for sine ett- og toåringer.

Brit Norheim Larsen, Stavanger KrF